En barnehage for alle

opprettet den

Barn tilbringer store deler av tiden sin i barnehagen, og utvikler derfor mye av sin identitet og selvoppfatning der. Hvordan barn blir møtt i barnehagen har stor innvirkning på hvordan de ser på seg selv nå og i fremtiden. De trenger å føle seg sett, hørt og forstått for å ha det godt med seg selv og hvem de er. Barn skal få uttrykke seg og vise hvem de er med hele seg. Dagens samfunn er preget av et livssynsmangfold, noe som det er viktig at barnehagene er klar over. Kultur og religion spiller en rolle i barns liv, og kommer til syne i språk, lek, mat, følelser og holdninger hos barna.

 

Som voksen er man et forbilde og som ansatt i barnehagen har man et ansvar for hva man formidler til barna. Det å være bevisst på inkludering i barnehagen, og at man fremmer ulike kulturer vil ha mye å si for barnas selvfølelse, og deres evne til å ivareta egne behov samtidig som de kan ta hensyn til andre.

 

I barnehagen er det ofte lagt opp til en nistedag, eller at man har med matboks hjemmefra til et eller flere måltider. I en slik situasjon har den voksne en gyllen mulighet til å samtale med barna om kultur og mangfold. Maten barna har med er helt sikkert forskjellig, og ofte vil den gi innblikk i hva slags mat barnet pleier å ha hjemme. Her kan den voksne vise vei for hvordan man kan møte ulikheter hos hverandre, og gjøre det til en positiv opplevelse for alle.

 

Mangfold skal være en naturlig del av barnehagens praksis, og ikke bare vise seg i form av ulike høytider og markeringer innen ulike kulturer. Det å ha en bevisst holdning til hvilke typer leker og materiell som er tilgjengelig i barnehagen vil bidra til hva slags syn barna får på et flerkulturelt samfunn. Har man lekemat som passer til de ulike kulturene? Hører man på musikk som alle kan kjenne seg igjen i? Har man bøker med bilder og språk som gjør språkutviklingen enklere for flerspråklige? Ofte vil man kanskje se at det er høytidene som blir markert og at barnehagen har dukker med ulik hudfarge. Men det kan hende at «Sarah» ikke liker familielek fordi hun ikke finner riktige leker og konkreter å bruke? Hjemme hos henne bruker de annen mat, et annet språk eller andre møbler enn det som er av utvalg innen leker og utstyr i barnehagen. Med enkle grep kan man gjøre hverdagen i barnehagen tilrettelagt for alle.

 

For å finne ut hva som passer best for sin barnehage, og sin barnegruppe, kan man ta opp ulike spørsmål til refleksjon og drøfting i personalgruppa. Hvilke kulturer har vi? Hvilke typer familier har vi? Hvordan er foreldresamarbeidet? Hvordan er det fysiske miljøet? Hva kan vi gjøre for å fortsette, eller begynne med, å bruke mangfold som ressurs? Dette er fornuftige spørsmål å stille seg for å kvalitetssikre barnehagens arbeid.

 

Ifølge Rammeplanen for barnehagen så skal barnehagen bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er. Personalet i barnehagen skal vise barna hvordan man kan lære av hverandre, og gi rom for undring rundt likheter og forskjeller. De ansatte i barnehagen trenger god kunnskap om mangfold og en flerkulturell kompetanse. Kan man ta et steg tilbake å gjøre seg noen tanker om hvordan barnehagen praktiserer mangfold og gjensidig respekt? Bruker barnehagen mangfold som en ressurs? Tid til kompetanseheving innenfor dette området kan bidra til å styrke barnehagens arbeid.

 

Noen vil kanskje syns det er vanskelig å stille spørsmål rundt kultur og religion. Men det er som regel bedre å spørre, enn å sitte med feilinformasjon som man kanskje sender videre til barn og andre voksne. Barnehagens foreldresamarbeid er et godt utgangspunkt, i tillegg til fagstoff innen tema. Innsamling av informasjon om de ulike kulturene som tilhører barnehagen bør begynne hos barn og foreldre. Dette for å sørge for god dialog med foreldrene. og for å få en enkel oversikt over sin barnegruppe. Dette handler om barnehagens tilrettelegging av enkeltbarns utvikling, læring og selvfølelse.

 

I noen tilfeller kan det at man har ulikt språk gjøre kommunikasjonen utfordrende mellom barnehage og foreldre. Da er det viktig å legge til rette for bruk av for eksempel tolk, slik at alle parter føler de får formidlet det de har behov for. Det er barns beste som skal stå til grunn for alt som omhandler barnet, både av avgjørelser og handlinger som berører det. Dette står i Grunnloven og barnekonvensjonen, og gjelder for all barnehagevirksomhet. Det betyr at man må gjøre det man kan for at riktig informasjon kommer frem. 

 

En god balanse mellom barnehagens kunnskap innen kultur og religion, og foreldresamarbeid, er vesentlig. Familier innen samme kultur og/eller religion kan også ha ulike måter å gjøre ting på, så her må man kanskje trekke ut noen fellestrekk slik at alle føler seg ivaretatt. Dette er noe man kan se nærmere på i den enkelte barnegruppe.

 

Arbeid med mangfold innebærer mer en religion og kultur. Det handler også om likestilling og likeverd. Barn skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Barn tilbringer mye av tiden sin i barnehagen, og lærer mye om hverandre i form av likheter og forskjeller i hverdagen. Dette er gode erfaringer å få, og kan være med på å vise barn at alle skal ha like muligheter til å bli sett og hørt. Barn skal i tillegg få kjenne en fellesskapsfølelse i barnehagen. De skal føle at de er en del av noe, er betydningsfulle og har et positivt samspill med andre. Dette gir barn utvikling innen sosial kompetanse.

 

Ifølge Rammeplanen for barnehagen skal barnehagen tilrettelegge for vennskap og sosialt fellesskap. Gjennom å støtte barn i å ta andres perspektiv, samtale om normer for samhandling og respektere andres grenser vil barnehagen kunne bidra til dette. Utvikling av sosial kompetanse og opplevelse av vennskap er noe som er viktig for barn nå og i fremtiden.

 

Barnehagen skal være en plass for alle, uavhengig av likheter og forskjeller.

 

 

Kilder:
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 


Ingen kommentar(er)
Skriv kommentaren din