Naturen som læringsarena

Naturen som læringsarena

av førskolelærer Line Warberg

Det er mer fokus på utetid og bruk av naturen enn noen gang tidligere. Dette kommer barna til gode på mange måter. Barn elsker å være ute! Aktiviteter og opplevelser ute i frisk luft, samt bevegelse i ulendt terreng utgjør mye innenfor motorisk utvikling og sosial kompetanse. Legger vi til alle mulighetene som finnes for samtale og språkstimulering, så vil vi se at det er en fantastisk læringsarena tilgjengelig utendørs!
 Velger man å bruke mye av utetiden i barnehagen på turer er det viktig å tenke på hva som er målet. Dette er noe man kan reflektere over og drøfte i personalgruppa. Hva ønsker man å få ut av turen? Hva trenger barna å lære, og hva trenger de av støtte for å mestre? Enkelte barn kan ha behov for å trene opp grovmotorikken ved å gå i et terreng som har varierende underlag. Andre trenger kanskje mer kunnskap om hvordan man forholder seg til naturen og hverandre. Det kan være stor variasjon på hvor vant barna er til å være utendørs og på tur. Personalet må derfor være bevisst på at turen skal gi mestringsfølelse og være til glede for alle. Noen dager, og i noen barnegrupper, holder det at målet er å komme seg ut fra barnehagens område. Det kan være mye spennende å oppdage bare noen få meter utenfor porten. 
 

Ifølge rammeplanen for barnehager skal barna få oppleve naturen som en arena for lek og læring. De skal ha mulighet til å få et mangfold av naturopplevelser. Naturen inneholder unike detaljer, helhet, variasjon og sammenhenger. Den er allsidig ved at man kan få så mye ut av den. I naturen finnes det utfordringer på alle utviklingsnivå. Dette bidrar til at barna har mulighet til å få varierte opplevelser. Gjennom å leke ute, og da spesielt i naturen, får barna bedre balanse, koordinasjon, kroppsbeherskelse og orienteringsevne. Barn i bevegelse er i tillegg glade barn. 

Trygge omgivelser med rom for utvikling og lek

Barn skal ha tilgang på trygge omgivelser hvor det er rom for utvikling, lek og læring. Som voksen i barnehagen innehar man et ansvar om å tilby ulike aktiviteter som bidrar til dette, samt gode læringsarenaer. Det skal være gode muligheter for utvikling utendørs også. God planlegging er derfor en viktig faktor. De voksne skal ha god kunnskap innenfor den aktiviteten de skal gjennomføre, samt riktig utstyr tilgjengelig. Selv om naturen kan bringe mye læring i seg selv, så må personalet ha aktiviteter og opplegg for å møte barna på deres utviklingsnivå. Dette for at barna skal nå sine utviklingspotensialer.
Det er i de spontane situasjonene den viktigste og mest autentiske læringen og de store oppdagelsene skjer. Man må være observante voksne, og undre seg sammen med barna når det oppstår noe som interesserer dem. Her kommer vi inn på det som blir kalt for «den døde mus pedagogikk». Det går ut på at det kan være noe annet som fanger barnas interesse enn akkurat det den voksne har planlagt. Aktivitetene skal være til barnets beste, og det er prosessen som er viktig!

Man kan for eksempel ha planlagt et prosjekt om «insekter», men det betyr ikke nødvendigvis at man får gjennomført det slik man har tenkt. Kanskje har det vært mye regnvær, så vanndammen i barnehagen er mye større enn det den har vært før. Dette er fort vekk noe som fanger barnas interesse. Da må man kanskje revurdere opplegget sitt for å følge barns medvirkning i stedet. Kanskje er man så heldig at akkurat denne vanndammen er magisk? Du vet, en sånn vanndam som forvandler deg til et dyr om du hopper i den! Barn elsker vann, og for barn så er engasjerte og lekende voksne noe av det beste i verden. Voksne er barnas rollemodeller, og deres holdninger blir derfor ofte imitert. Det kan altså bli mye mer læring og utvikling av å følge barns medvirkning, enn om man står på sitt og skal gjennomføre sin egen plan uansett. Det kan jo hende at hvis de voksne hopper i vanndammen så forvandler de seg til insekter? På den måten er det mulig å vinkle leken inn på det tema man hadde som utgangspunkt.
Barn lever i øyeblikket, i en verden fylt av fantasi og spontanitet. De voksne kan lære litt av akkurat det. I barnas lekende verden skjer det så mye spennende! Der er det så mye utvikling og læring. Her er leken den viktigste faktoren, og med tilstedeværende voksne kan leken utvikle seg. Ved å bruke skogen som lekemiljø blir kvaliteten på leken løftet. Den blir mer robust og varig. Den gir større utslag i kreativitet, fantasi, inkludering og samspill. Det er i samspill med andre og i møte med ulike utfordringer at barna utvikler ferdighetene sine.

Ute i naturen står man friere til å tilpasse tiden annerledes. Det er kanskje den følelsen man ønsker å videreformidle til barna også. Det trenger ikke være stress og mas for å rekke alt. Det handler om tilstedeværelsen her og nå. Det handler om leken og hva som skjer med den når den foregår ute. Det er ikke alltid lett å slippe fokuset på klokken i en barnehagehverdag. Dagen er ofte lagt opp med en fast dagsrytme, noe som gjør at man kan føle seg litt låst. Lek, læring og utvikling kan ikke settes opp på et gitt tidspunkt – det skjer ofte spontant og i ulike situasjoner. Mange barn er gjerne opptatt i en lek når det nærmer seg en overgangssituasjon. Her kan personalet i barnehagen vurdere hva som er viktigst. Må man spise nøyaktig kl 11, eller kan man avvente litt så barna får avsluttet det de holder på med? Ved å ha turdager som varer i hele dager eller som går over flere timer, så kan det være enklere å slippe taket på klokken og fokusere mer på å være tilstede i øyeblikkene. 

Det å ha god tid og fokus på «her og nå» gir flere muligheter for undring i naturen.  Det er alltid noe man kan se nærmere på som man kan lære mer om, og alltid noe som bidrar til at flere av barnas utviklingsområder kan stimuleres. Naturen er i endring gjennom hele året, og det er rett og slett bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å få til gjennom lek og læring i naturen.