Selektiv mutisme

Selektiv mutisme

 av spesialpedagog Sigrid Backe Skustad

Det kan være flere grunner til at barn ikke snakker i barnehagen. Dersom barnet har godt språk, god språkforståelse og snakker hjemme, kan det være snakk om selektiv mutisme. Barn med selektiv mutisme er forskjellig, noen snakker med noen få venner i barnehagen, noen snakker med de voksne, noen snakker mye og andre ikke i det hele tatt. Det kan også kalles angst for å prate. BUP kan sette denne diagnosen og jeg vil presisere at det bør være et samarbeid angående tiltak for det enkeltbarnet. Uansett er det viktig for ansatte i barnehagen å vite noe om dette, da det kan oppdages her. 

Det er svært viktig for barnets psykiske helse at det oppdages tidlig. Da kan det settes i gang tiltak som kan hjelpe barnet med å prate og uttrykke meninger og behov. Det er viktig for barnets trivsel, læring og sosiale relasjoner i barnehagen. Når barnet har det vanskelig med å prate i barnehagen kan det også gå utover fysiske behov som blir utfordrende å dekke. Det blir vanskelig å be om å få gå på do, eller at det ønsker mer mat for eksempel. For barnet kan det bli flere sårbare situasjoner gjennom dagen. For eksempel om barnet har falt og slått seg, men ikke får sagt ifra eller gråter så noen hører det. Det er derfor svært viktig at de voksne i barnehagen er tett på barnet og skaper en trygg og god relasjon.

Det kan være hensiktsmessig at det er de faste voksne i barnehagen som følger opp barnet tettest. Små grupper med få barn kan bidra til at barnet blir trygg nok til å snakke. Det kan være nødvendig å starte med ett annet barn på et skjermet rom med aktiviteter barnet trives med. Deretter kan man utvide gruppen. Man bør unngå direkte spørsmål, men formulere de mer åpne slik at barnet kan peke eller vise med kroppsspråket og svare når det er klart. Man må aldri slutte å prate til barnet, selv om det ikke svarer. Når barnet begynner å prate skal det også være det mest naturlige som skjer, og ikke gis for mye oppmerksomhet. Det kan virke mot sin hensikt og gjøre at barnet trekker seg mer tilbake i etterkant. I løpet av dagen bør barnet få noe tid alene med en voksen eller et barn det kan prate med, der det kan få uttrykke det som har samlet seg opp. En bok mellom hjem og barnehage kan også være hensiktsmessig for at foreldrene kan fortelle om ting barnet sier hjemme eller ting som interesserer og kan invitere til samtale. Lek, humor, tull og tøys kan bidra til at barnet blir mer avslappet. Barna behøver voksne som er varme, våkne og som skaper trygghet og en god relasjon!