Språkstimulering i barnehagen

Språkstimulering i barnehagen

av førskolelærer Line Warberg

Gjennom de få årene som barna går i barnehage skjer det stor utvikling på flere områder. Barn tilegner seg enorm kunnskap på denne korte tiden, og noe av den viktigste utviklingen skjer i språket. Personalet i barnehagen er naturlig nok avgjørende språkmodeller for barna. De tilbringer store deler av hverdagen sammen, og personalet vil derfor ha stor mulighet til å påvirke språkutviklingen positivt. Voksne som har et variert ordforråd vil oppleve at barn også har stor kapasitet for ord. Om man aktivt oppmuntrer til samtale og er bevisst på hvordan man selv bruker språket, vil man se at det inspirerer barna til å fortelle og undre seg. Arbeid med barns språk er derfor en stor og viktig del av barnehagehverdagen. Hvordan de voksne møter barns ulike kommunikasjonsformer er av stor betydning for videreutvikling av språket.
 

I barnehagen kan man tilrettelegge for språkutviklende aktiviteter ved å tilby inspirerende utstyr og varierende materiell. For å motivere barna til å ta i bruk språket og utforske det videre, vil det være vesentlig med gode leke- og læringsarenaer. Hva man har tilgjengelig i barnehagen er derfor av betydning. Barna må ha mulighet til å utfolde seg med materialer som innbyr til rollelek, konstruksjonslek, fin- og grovmotorikk, samt høytlesning og fortelling. Erfaringer innen disse kategoriene vil gi barna mange muligheter til varierende bruk av språket. Forskjellige typer lek vil kreve ulik grad av det verbale språket. Det ligger mye læring i å kjenne mestringsfølelse i de forskjellige lekene og aktivitetene. Ifølge temahefte om språkmiljø og språkutvikling i barnehagen så kan språkutviklingen deles inn i tre faser. Den første fasen handler om det grunnleggende hvor man lærer seg nye ord og lyder, gjerne rundt 1-3 års alder. Den andre fasen går ut på forbedring og stabilisering av språket, noe som foregår rundt 4-6 års alderen. Den siste fasen tar for seg tekstutviklingsfasen der barnet klarer å fortelle en historie uten å ha større behov for oppfølgingsspørsmål. Denne fasen gjelder gjerne fra 6-årsalderen.
 

I de første leveårene dreier den språklige kommunikasjonen til barna seg om «her-og-nå-språk». De uttrykker gjerne stor glede ved å peke på og sette ord på det de ser rundt seg, og det som fanger oppmerksomheten akkurat da. De er opptatt av å formidle de sanseinntrykkene de opplever. Her kommer fase 1 inn, hvor de lærer seg nye ord og lyder. I det sosiale samspillet skjer det mye læring, og de minste erfarer at språket kan brukes til å oppnå og ta kontakt. De får også erfaring med at språket brukes i faste situasjoner som ved hilsningsord når man møtes eller skilles. Drivkraften til språkutviklingen kan være så enkel som at barna opplever at språket kan brukes til å oppnå noe. Hvordan man arbeider med språkutvikling vil variere etter hvilken aldersgruppe man har med å gjøre. De minste barna har blant annet et behov for å lære seg hvordan de kan være i en dialog. Her kan den voksne stille spørsmål som det vet at barnet kan svaret på, slik at det kan øve på turtaking. Personalet i barnehagen kan oppmuntre de minste barna ved å ha et inviterende kroppsspråk med nikk og smil, og med støttende ytringer vise at de følger med på hva barnet ønsker å formidle. På denne måten kan barnet utvikle sin begrepsforståelse.
 

De eldre barna vil ha et større utbytte av åpne spørsmål der de kan undre seg og reflektere rundt svaret. Her går utviklingen inn i fase 2, hvor de vil formulere seg språklig og få mer og mer erfaring gjennom dialog med andre. Her må den voksne vise interesse og bidra med sine tanker og erfaringer, slik at barna opplever at de bidrar med sitt til samtalen. Voksne lærer barn de sosiale og språklige omgangsformene. Ved å være aktive fortellere og benevne mest mulig i hverdagen, vil det være med på å danne et språkstimulerende miljø. Det finnes mange aktiviteter som kan være med på å fremme språkstimulering. Det være seg å introdusere og arbeide med rim og regler, dikt og sang eller fortelling og høytlesning. Den verbale kommunikasjonen som skjer i leken og i en samtale mellom barn-barn eller barn-voksen er også viktig. Skal man ha gode forutsetninger for samspill, bygge vennskap og delta i leken så er språklige ferdigheter av stor betydning. For å skjønne hva som skjer og for å kunne samhandle med andre er man avhengig av å forstå ting som blir sagt. Barn må også kunne gi uttrykk for egne tanker og følelser for å få. Barn med lite språk kan oppleve at det kan være utfordrende å delta i lek eller andre aktiviteter i samhandling med andre. Her kan personalet være støttende i barnas kommunikasjon, slik at barna erfarer at det er både gøy og nyttig å bruke språket. Om det er barn som har en annen språklig kompetanse enn sine jevnaldrende, og skiller seg fra utviklingen, kan barnehagen prøve å finne ut mer. Det kan være barn som ikke deltar særlig i samtaler eller som virker som forstår lite språk. Da kan barnehagen i samarbeid med foreldre vurdere å sette i gang en kartlegging av språket for å utforske dette videre.
 

Barn som opplever et godt språkmiljø tidlig vil kunne dra nytte av det senere i skolealder.