Inkludering i barnehagen med et spesialpedagogisk syn
Av spesialpedagog Sigrid Backe Skustad
“Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.” Kunnskapsdepartementet, 2017.
Barnehagen er et fellesskap med både voksne og barn. Inkludering dreier seg om å kunne delta, føle sosial tilhørighet og være en del av noe. For at alle skal føle inkludering er det nødvendig med tilrettelegging for de enkeltes behov. Dersom det er barn med spesielle behov kan det være nødvendig med hjelpemidler for å kunne delta på lik linje som andre. Det kan være at barna behøver visuell eller mer konkret kommunikasjonsstøtte for å kunne delta i samtale og i lek for eksempel. Et eksempel er tegn til tale. “Inkludering handler også om tilrettelegging for sosial deltakelse.” (Kunnskapsdepartementet, 2017). Da bør det også være god “tegn-kultur” på avdeling blant alle ansatte og barn for å fremme inkludering gjennom hele dagen i alle situasjoner. Det hjelper ikke om spesialpedagog og barnet øver på tegn alene på et eget rom. Det må være tilrettelagt for tegn på avdeling.
“Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.” (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Det kan være bevegelseshemmede som ikke får holde følge i leken fordi klatrestativet ikke er tilpasset. Da er det vesentlig at den voksne er god på å observere og tilrettelegge for lek rundt det enkelte barnet (å ha et tilrettelagt uteområde er selvfølgelig det aller beste). Det kan også være slik at enkelte barn behøver en voksen tett på, som tilrettelegger for at barnet skal føle seg inkludert på avdeling. Å ha bildestøtte i garderoben for å kunne pekesnakke ved påkledning for eksempel. Den voksne kan da være med på å sette ord på ovenfor de andre hva det enkelte barnet sier. Den voksne er barnets talerør.
Det kan være enkelte ting som barnet har behov for å øve på en-til-en med en voksen på et skjermet rom uten visuelt og auditivt støy. Men dersom barnet blir tatt med ut på eget rom store deler av dagen kan det gå glipp av mye læring i samhandling med andre. Her er det viktig med god balanse og refleksjon. Det kan være nødvendig med små grupper for at barnet skal føle mestring og deretter øke til å ha med flere barn. Inkludering og å være en del av noe felles, er viktig for utvikling og trivsel. På avdeling med andre barn vil det også være mulighet for utvikling av vennskap og bygging av relasjoner. Det kan være relasjoner som har betydning for resten av livet.
Man må etterstrebe å skape forståelse blant barna. Snakke om det å få være med på leken, om at noen snakker med hendene, at noen sitter i rullestol og at noen kan snakke ved å peke på bilder. Det er viktig at de voksne i barnehagen påpeker at alle kan lære av hverandre, undrer over forskjelligheter og likheter med barna og bruker mangfold som en ressurs i barnehagen. Samtidig forebygger de voksne mot mobbing og ekskludering.
Kilder:
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Vi bruker navnet ditt og kommentarer til å vise offentlig på hjemmesiden vår. Din e-post er for å sikre at forfatteren av dette innlegget har mulighet for å komme i kontakt med deg. Vi lover å passe godt på dine data og holde dem sikret.